Quantcast
Channel: Norske bokblogger » bokanmeldelse
Viewing all 1060 articles
Browse latest View live
↧

Bokanmeldelse: Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes

November 5, 2014, 2:25 am
$
0
0
Forlag: Aschehoug
Tittel: Kaoshjerte
Forfatter: Lise Forfang Grimnes
Format: Innbundet
Sideantall: 360
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar













Forfatter

Foto: Kari Løvaas
Lise Forfang Grimnes er født i 1970. Hun jobber som forteller, kursholder og kulturformidler. Hun sitter også i staben for Fortellerfestivalen.










Det er ikke hver  dag jeg leser en bok som en annen bokblogger( Knirk) har skrevet, faktisk så er det aller første gang det skjer, så det kriblet litt ekstra når jeg skulle sette i gang for i tillegg er boken i en sjanger jeg ikke leser til vanlig. Selv om jeg ikke kjenner Lise og har aldri møtt henne så føltes det litt "skummelt" å ta fatt på boken siden hun er en "kollega" for tenk om jeg ikke hadde likt den og skulle formidlet dette i etterkant, det hadde vært "skummelt" det. Da var det kjekt å kunne legge boken ned etter at siste side var lest og puste lettet ut, for jeg kjente jeg ville ha mer og det er en god ting er det ikke? Kanskje Lise har planer om flere bøker om Minja? Det er lov å håpe.

 Kaoshjerte som er delt inn i tre deler er en ungdomsroman i sjangeren "fantasy" og handler om Minja. Hun er en jente på 16 år med sterke krefter, akkurat som "Pippi", men dette er noe hun må holde skjult for de rundt seg. Hun bor sammen med moren sin i en blokkleilighet på Stovner i Oslo. Når vi møter Minja første gang våkner hun opp i leiligheten forslått og uten hukommelse. Hun ser syner og har noen merkelige drømmer om  mørke skoger,kuhaler, hender som drar henne ned i en myr. Hun har "mistet" flere uker og når hun ser seg i speilet oppdager hun at utseende hennes er forandret og håret er blitt lengre, hun går kledd i klær hun normalt aldri ville hatt på seg.

Hun prøver å kontakte bestevennen sin Josef men han svarer ikke på telefonen. Like etterpå ringer faren hans og spør etter ham men Minja aner ikke hvor han er. Etter en telefon til Josefs søster kommer det frem at han har kjøpt en togbillett til Åslia, det er jo der hvor mormoren hennes bor,
mormoren som hun ikke får lov av moren og ha kontakt med. Det går opp for Minja hva som har skjedd de siste ukene og at Josef er sporløst forsvunnet, men hun vet hvor han er og hun er den eneste som kan få ham løs..

Jeg husker alt.

Noen skriker, jeg tror det er meg. verden får farge igjen,lydene fra virkeligheten bryter gjennom og jeg ser folk stimle sammen rundt meg.
Meg. Den bustete lille jenta som står midt på Karl Johan med en hun i armene og skriker.
Jeg hyler for å få alle bildene og tankene unna. Jeg vil ikke huske!
Bekymrede øyne, en hånd på armen min, noen som ringer i en mobil,
Øynene mine lukker seg, og over netthinnen løper  alle bildene fra i sommer.
Jeg husker folka. Ansikter farer gjennom hodet mitt. Lea.
Den høye mannen med gulltann.
Jeg husker mormor.
jeg husker hvem som kyssa meg.
Og jeg vet hva som har skjedd med Josef.

Ingenting kan noensinne bli bra igjen.
Jeg vet hvem jeg er.

Et monster.


I del to får vi vite hva som har skjedd de ukene som har vært borte fra Minjas hukommelse, og her tar hun oss med for å nøste opp i familiens historie og hemmeligheter. Hun treffer bestemoren sin men møte ble langtifra slik Minja hadde forestilt seg det på forhånd, men Minja gir ikke opp etter første forsøk, og blir værende i bygden. Her får hun også nye venner i Even og Lea som hjelper henne med å nøste opp i ting. Det er i denne delen huldra og andre underjordiske vesener dukker opp.


Da kjente jeg vann mellom tærne. Jeg kikket ned og så føttene mine synke gjennom garn, gjennom plankegulv og ned i surklende, kald myr. Gulveet løste seg opp, jeg ble dratt ned til anklene. Knærne. Foran meg var deler av gulvet fremdeles inntakt. Jeg strakte meg mot plankene, men i det samme ga gulvet og veggene etter for et grått landskap.
Take. Myr. jeg skimter bordet og peisen inne i det grå, og dro meg mot det. Jenta danset videre, smilet var stivnet i munnvikene og øynene hennes var sorte klinkekuler....(....)


I den siste delen som begynner der hvor den første delen slutter så prøver Minja å ordne opp i det som har skjedd og å finne bestevennen Josef.


Jeg har lest en del ungdomsbøker de siste årene men det er sjelden jeg leser "fantasy" og etter å ha lest Lise sin bok så undrer jeg meg veldig på hvorfor jeg ikke leser mer i den sjangeren for er andre "fantasy" bøker like bra som denne, ja, da har jeg rett og slett gått glipp av noe.

Jeg syntes at forfatteren har vært veldig flink i sin skildring av karakterene i romanen for jeg tror på de, alle som en, selv om noen er mer merkelig enn andre igjen, men sånn er det jo i virkeligheten også. Særlig har hun fått på plass de viktigste personene i fortellingen, eller de beste folka som Minja ville sagt. Særlig likte jeg Josef veldig godt, han fremstod som en snill og sympatisk ung mann. Bestemoren fikk jeg ikke sansen for til å begynne med naturlig nok men etter hvert som historien skred frem så endret jeg syn på henne. Minja følte jeg at jeg ble kjent med nesten med det samme og selv nå, fem dager etter at jeg har lest ferdig boken tar jeg meg i å savne henne. Miljøskildringene var gode og særlig likte jeg de sekvensene fra setra. Ingen skikkelig ungdomsroman uten en liten dæsj kjærlighetshistorie og en kunne nesten bli litt mo i knærne selv av de beskrivelsene av Minja sine følelser bare hun var i nærheten av Vemund, herlig!

Likte også veldig godt måten forfatteren flettet inn historien om huldra og de underjordiske på, dette fikk hun til på en utmerket måte og så passet det så utrolig godt inn i fortellingen. Det eneste jeg kunne tenkt meg enda flere møter med de underjordiske underveis i boken, for jeg ble veldig fascinert og kunne tenke meg å lese mer om huldrer. Likte også at vi fikk et par persiske dikt og ordspråk med på kjøpet.
Boken har et flytende og godt språk, og jeg likte måten den var bygget opp på, det skapte en ekstra spenning helt fra starten.Her finner du både en liten krimgåte, mye mystikk og gamle familiehemmeligheter som kommer for dagen, og litt kjærlighet. Hva mer kan en ønske seg?
Denne boken likte jeg veldig godt og jeg håper at den får mange lesere der ute, og jeg har funnet ut at jeg må lese mer "fantasy", sånn er det bare med den saken. Kanskje det kommer flere bøker om Minja?
Har en datter på 16 år som ikke er så glad i å lese, det går helst i tv-serier og til nød "fan-fiction", jeg tror jammen jeg må prakke på henne denne boken. Til slutt må jeg bare nevne det flotte coveret på boken, bare det hadde fått meg til å plukke opp boken, og så passer det veldig godt til innholdet.
Ser også frem til  flere bøker fra denne kanten for det er ingen som helst tvil om at forfatteren kan skrive.
Anbefales også til de som (tror de) ikke liker "fantasy".




Andre som har lest og blogget om boken: Ikkebareeibok( May Brit), Ellikken( Eli), Avenannenverden( Elin),Solgunnsitt( Solgunn), Tinesblogg( Tine)









... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)
↧
Search

Bokanmeldelse: Finne Ly av Aina basso

November 5, 2014, 9:48 pm
$
0
0
Forlag: Samlaget
Tittel: Finne Ly
Forfatter: Aina Basso
Format: Innbundet
Sideantall: 261
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på et år
Kilde: Leseeksemplar












Forfatter


Aina Basso er født i 1979 og er en norsk historiker, skribent og forfatter. Hun debuterte med ungdomsromanen Ingen må vite i 2008. I 2010 kom hun ut med en bok for voksne, Fange 59. Taterpige. Hun ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for beste barne - og ungdomsbok i 2013 for Inn i elden. Aina Basso er også spaltist i Nationen og Sunnmørsposten.



Tidligere i år hadde jeg mitt første møte med forfatteren gjennom boken Inn i elden og den gav mersmak så når hun nå ga ut en ny bok måtte jeg selvfølgelig lese den.

Finne ly er en historisk roman om fordommer og frihet, den handler om romani folkets forholdsvis nære forhistorie og vi treffer den unge kvinnen Hanna som kommer til den avsidesliggende gården langt inne i Finnskogen for å søkte tjeneste, året er 1849. På gården bor det en gammel enkemann med to voksne sønner, Johannes og Harald. En kan trygt si at disse brødrene er forskjellige for mens Johannes virker som en litt følsom,sympatisk og kanskje en litt sart type så er Harald en brautende og ufordragelig type som er altfor sid på flasken. Og begge brødrene får et godt øye til vakre Hanna...


Hanen gjel og hunden gøyr sine tre bjeff til morgonen. 
Eg har drøymt om Hanna.
Eg reiser meg frå senga. løftar vatn til anledet, kjenner den vesle skjeggstubben over haka. Går til vindauget og skubbar det opp. Lufta strøymer. Eg lener hendene mot karmen og ser dagen kome.
Sola står opp attom skogen. Lyset nærmar seg garden på rydningen, hesten som beitar i skogskuggen, kryp i langsemd umerkeleg for auget. Forgyller øyra. manen, den rundmjuke mulen. Ryggen, halen,buk og hovar. Høyrer nyvakne fuglar i reir, mellom greiner. Strekker meg, set fingertuppane i taket. Kroppen løyser seg, ein lyd slepper bringa.Dreg på meg bukse og skjorte og går. Glaset står ope i eit gap mot dag.


Etter hvert som historien skrider frem blir det klart at Hanna som er av taterslekt har rømt fra tukthuset, og hun har kommet til gården for å gjemme seg, og selv om hun ikke er vant med gårdsarbeid er hun et arbeidsjern og steller godt med både folk og dyr på gården. Etter en stund blir savnet etter moren stort, hun er igjen på tukthuset, og når det en kveld kommer en omstreifende familie på døren gir Hanna dem litt mat. Dette blir ikke godt mottatt av Harald som er meget mistenksom mot Hanna i utgangspunktet. Etter dette blir Hanna mer rastløs og hun føler at hun svikter sitt eget folk med å bo som tjenestejente på en gård, alle vet at det omstreifende folkeslaget og bønder ikke går sammen.
Samtidig har hun ikke lyst til å reise fra Johannes heller.

Harald som hele tiden har gitt uttrykk for at han hater tatere begynner å planlegge et oppgjør med disse og Hanna blir til slutt nødt til å ta et valg...

Fuglar flaksar opp. Eg høyrer knitring  av flammar og snur meg. Leiren er i full fyr, oppakkingar og utstyr, ein hest som vrinskar iltert, steglar,fastbunden til eit tre. Så ser eg henne plutseleg, i flakkinga frå elden. Hanna står på andre sida av flammane, står der og ser på meg, løfter hendene i vêret og vinkar.



Dette var en bok det var en fryd å lese, ikke bare serverer forfatteren en sterk historie, hun gjør det med et slikt vakkert og lyrisk språk at jeg flere ganger måtte lese setninger og avsnitt om igjen. Jeg har oppdaget at bøkene til Basso MÅ leses sakte og nytes underveis. Jeg blir mer og mer forelsket i det nynorske språket etter hvert som jeg leser flere og flere bøker i denne språkdrakten.
Boken har to fortellerstemmer, Hanna og Johannes, og disse byttes det hyppig på og det er ikke merket på noe vis, helt til å begynne kunne det være litt forvirrende men det ødela ikke noe av leseopplevelsen for jeg kom fort inn i det.

Helt fremst i boken er det et lite avsnitt av Eilert Sundts beretning om Fante - eller Landstrykerfolket i Norge som kom ut i 1850, et bidrag til kunnskap om det lavere folkelivs historie. Han er for øvrig den samme Eilert Sundt som vi hørte  om i bøkene, D,C Danielssen og Ti tusen skygger.
Helt bakerst i boken står det om Hanna Fredriksdatter som står  registrert  i fantefortegnelsen av 1862 som nr 267 og som forfatteren har gitt en stemme til.
Selv om dette ikke er en bok du haster videre med så var det vanskelig å legge den fra seg også for man vil jo vite hva som skjer videre. 
Som sagt så har denne boken handling fra midten av 1800-tallet,men likevel så er den meget aktuell i våre dager for disse fordommene står dessverre like sterkt den dag i dag.En meget sterk historie som er skrevet i et aldeles nydelig språk og jeg anbefaler den på det sterkeste.


Andre som har lest og blogget om boken:
Tine
Elin
Åslaug
Lena







... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)
↧
↧

Alt du kan ønske deg av Linn T.Sunne

November 6, 2014, 7:51 am
$
0
0
Siri sin kjæreste Jens sliter med angst og andre psykiske lidelser. Ingen av vennene hans eller Siri sine vet om det for han vil ikke at noen skal vite. Han går riktignok til psykolog, men ellers er det Siri og moren hans som deler bekymringene og støtten. Når hun kommer på døren til Jens vet hun med en gang ved å se på morens uttrykk i hvilken form Jens er. Siri var så forelsket i Jens en gang, men nå har følelsene kjølnet og følelser har oppstått for en annen. Hvorfor eller hvordan de kjølnet får vi ikke vite, men Andreas sender henne meldinger som får det til å krible i hele kroppen og hun klarer ikke la være å svare og møte ham.

                                                     "Alt du kan ønske deg - roman" av Linn T. Sunne

Jeg likte godt å lese om Siri og livet hennes, hvordan hun sliter mellom lojaliteten til den syke kjæresten og den brennende forelskelsen til Andreas. Linn T. Sunne skriver veldig godt og jeg lever meg inn i hennes vanskelige situasjon. For hvordan gjør man det slutt med en som er syk og virker å trenge deg så sårt uten å kjenne seg som verdens kjipeste menneske? Vi vet at hun gjør det for boken starter med at det har skjedd, men at Siri skal gjøre det slutt med Jens er det som driver handlingen. Av ulike årsaker blir det gang på gang utsatt. Dette blir dessverre litt oppbrukt mot slutten og gjør kanskje boken mer overfladisk enn den kunne vært. En videre utforsking av det å være kjæreste med en med psykisk sykdom som i stor grad preger både ham og forholdet, og problemstillingen rundt det å ikke orke å være i dette forholdet hadde vært mer interessant. Istedenfor blir det det mer trivielle handlingdrevne plottet som spiller hovedrollen. Innimellom kapitlene til Siri får vi noen korte kapitler fra Jens som nok skal bidra til å gi litt mer innblikk i hvordan det er å leve med en psykisk lidelse. Dette fungerer ikke så godt. Kapitlene er for korte og for få, men først og fremst er de skrevet på en mer upersonlig måte enn de fra Ida sitt ståsted. De virker rett og slett malplasserte.
 
Det forfatteren beskriver best i boken er forholdet mellom Siri og foreldrene. Det er ikke noe galt med foreldrene, men likevel er hun konstant irritert på dem og synes de legger seg opp i alt for mye av livet hennes. Det er så gjenkjennelig fra jeg selv var tenåring og hvordan jeg hører mange tenåringer eller deres foreldre snakke om hverandre. Foreldrene forsøker så godt de kan å være interessert i datterens liv og å gi henne kjærlighet, og så blir de oppfattet som irriterende nysgjerrige og påtrengende. Jeg husker hvordan jeg selv gikk fra å være en som delte det meste med min mor rundt middagsbordet eller på sengekanten til å synes det var så irriterende at hun skulle vite mer fra ting jeg hadde gjort enn at det hadde vært greit eller gøy. Foreldrene til Siri, og spesielt moren forstår heller ikke tegningen og gir henne litt mer rom, men prøver desto hardere å få innpass.

Linn T. Sunne skriver  som sagt godt og er ikke redd for å ta opp vanskelige tema i ungdomsbøkene sine. Jeg synes dog ikke denne er like god som hennes Lille ekorn som fikk Brageprisen i 2012. Der klarte hun å utfordre leseren mer til å tenke.

Takk til forlaget for et eksemplar av boken. ... (Blogginnlegget er hentet fra Så rart - en bokblogg)
↧

Ro i uro

November 6, 2014, 11:27 pm
$
0
0
Med debutboka Kaoshjerte har Lise Forfang Grimnes laga eit rom der ungdom kan utforske det usikre i seg sjølv. Det er ein godt fortald spenningsroman om vennskap og kjærleik, men også om fordommar og destruktive krefter. ... (Blogginnlegget er hentet fra Barnebokkritikk.no)
↧

Blod på fjellet

November 9, 2014, 1:43 am
$
0
0
Da var det tid for litt sci-fi action fra Warhammer-universet igjen. Denne gangen en historie fra Sanctus Reach. Sanctus Reach er en region i verdensrommet som ble utsatt for The Red Waagh!. En Waagh! kan enklest forklares med at det er orkenes ord for Jihad, eller hellig krig om du vil. Altså er The Red Waagh! en av de virkelig store invasjonene av orker. Disse orkene minner kanskje litt om de vi kjenner fra Ringenes Herre, men bare litt, for disse orkene er fullstendig krigsgale og kommer i romskip.







I Blood on the Mountain av Ben Counter er vi på planeten Alaric Prime som har fått hard medfart i krigen mot orkene. Vi følger runepresten Ulli Iceclaw og en liten flokk romulver (Space Wolves) som er sendt for å ødelegge en av orkenes flyfabrikker.

Space Wolves er en type Space Marine, genmodifiserte supersoldater som bekjemper kjetteri og romvesener for keiseren.

Denne historien er full av krig og action, men det er også litt plass for personlig vekst for Ulli, som er litt annerledes enn de andre romulvene. Han har nemlig en liten hemmelighet som først blir avslørt helt på slutten. Ben Counter skriver greit nok, boken var ikke kjedelig, men den var heller ikke så veldig spennende.

For å være helt ærlig er jeg rimelig sikker på at jeg kommer til å glemme hva den handlet om ganske raskt. Den er fin som litt midlertidig underholdning (om man da liker romkrig og/eller Warhammer), men ikke noe spesielt utover det.



#warhammer #spacewolves #sanctusreach #sciencefiction #bok #bokanmeldelse #bencounter #waagh ... (Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)
↧
↧

Sterkt om zombie-apokalypsen

November 10, 2014, 1:57 am
$
0
0
En alvorlig endetidsroman som tøyer grensene for hva en ungdomsbok kan inneholde.   ... (Blogginnlegget er hentet fra Barnebokkritikk.no)
↧

Det tapte testamentet

November 10, 2014, 7:01 am
$
0
0
Det tapte testamentet av Willy Ustad er den tredje boken i sagaen om Eyvind Bolt.



Mens Svartedauden herjet i Norge, utnyttet den slemme biskop Armand seg av det og stjal og tvang til seg masse gårder og eiendommer. Deriblant Bolt-slektens store rikdom. Eyvind Bolt er eneste arving og gjør alt han kan for å ta tilbake sine rettmessige eiendommer.

Først er det en bygd i Verran hvor han eier ni gårder, hvor alle hadde dødd av pesten. Han har avtalt med folket i Jarnadalen om å flytte dit og bosette seg på disse gårdene som hans leiefolk. Du har kanskje hørt det amerikanske uttrykket: "Possession is nine tenths of the law"? Da nesten alle lovkyndige i Norge strøk med under Svartedauden, er det nå makta som rår. Det vil bli en lang og farefull ferd gjennom Trøndelags villmark, men Eyvind har klart å overbevise jarnadalingene om at reisen er verdt det.

Men så enkelt er det selvsagt ikke. Biskopens leiemorder, Skarphedin, har tatt gisler i Jarnadalen og truer med å brenne dem levende. Blant gislene er også den sexy bueskytterjenta Kolrun, som Eyvind har et godt øye til.

Hvordan skal det gå når Eyvind må ta opp kampen med hardbarkede drapsmenn?

Jeg liker virkelig disse bøkene. Historien suger meg bare inn og jeg føler faktisk urettferdigheten og motbøren på kroppen. Og gleder meg stort for hver lille seier Eyvind har mot den korrupte biskopen.

Tok med meg denne på reise til Oslo, og har aldri hatt en mer behagelig flytur. Ubehaget med trange seter hvor jeg ikke har plass til beina glemte jeg raskt. Og enset knapt at flyvertinner og tullinger som ikke har nok planleggingsevne til å gå på do før den en-og-en-halvtimes-lange flyturen dultet borti skulderen min der jeg satt mot midtgangen. Så oppslukt ble jeg av boken.

Derfor ble jeg litt trist da jeg tittet innom nettsidene til Cappelen Damm og fikk se at bok fire ikke kommer før i januar. Det blir lenge å vente.

#bok #bokanmeldelse #action #Trøndelag #eyvindbolt #biskop #kirke #cappelendamm #willyustad ... (Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)
↧

BILLIE AV ANNA GAVALDA – JEG VISSTE IKKE GAVALDA JOBBET PÅ EN BOK EN GANG

November 10, 2014, 3:52 am
$
0
0



Da han var ferdig med å presentere karakterane, kom han med ein bråte spissfindige spørsmål for å sjekke at eg hadde fått tak på dei:
- Unnskyld, eg gjer det absolutt ikkje for å prøve å ta deg eller noko ... Eg må berre vere sikker på at du har fått ordentleg med deg stykket til vi skal i gang med det, du skjøner det?
Eg sa ja, og ja, men stykket dreit eg totalt i. Det einaste som eg skjønte, var at eit menneskeleg vesen brydde eg om meg og snakka vennleg til meg, og da handla det ikkje om franskleksa lenger, det var rein science fiction.

Fra side 43.



Du må tro jeg ble glad da jeg fikk en automatisk e-post fra biblioteket der jeg ble opplyst om at biblioteket har fått inn en ny utgivelse av Anna Gavalda: Boka Billie i lydbokformat.
Og jeg bare: Lybok? Enn boka da? Kommer boka og lydboka ut samtidig?! Og hvor er boka, jeg vil lese boka, ikke høre Gavalda på lydbok!

Jeg hadde ikke tid til å vente på at biblioteket fikk somlet seg til å registrere og legge ut boka Billie til utlån. Jeg bestilte den fra Frosta Biblioteket. Når Gavalda kommer med en ny bok hopper den frem i lesekøen, den har førsteplass. Jeg har slik en deilig lesehøst: Tre av mine ikoner fra tre forskjellige verdener (Norge, Frankrike, Amerika) har kommet med nye bøker denne høsten. Det er Gavalda - så klart - , Linnea Myhre og Lena Dunham. Jeg er bok-lykkelig.


Eg sa aldri noko på skulen, der kvilte eg meg. 

Fra side 77.


Billie handler om to ungdommer som alltid har følt seg som tapere på utsiden, som ikke passer inn, hører til. De blir venner og Billie forteller historien deres i denne nette lille boken.

Om handling er brødskive og Gavalda er leverpostei, føler jeg det er et tykt lag leverpostei på denne brødskiva. Gavalda skyter til språklig på Gavalda-måten, og jeg som elsker forfatterinnen synes det... blir for mye.

Hun prøver så hardt. Det er for mye leverpostei på brødskiva, en må ha på mange skiver agurk for å kompensere her, men det er ingen agurker.

Nynorsken er også vanskelig, oversettelsen er konge bra, det er ikke det. Men språket utfordret meg, noe som ikke trenger å være negativt, men denne gangen Gavalda fikk jeg det ikke helt til. Jeg liker boka, ikke den beste av dine, den ligger nok nederst, men helt klart en knall liten perle som varmet godt.

Ja takk til flere bøker. Jeg får aldri nok av deg, Gavalda.


Billie av Anna Gavalda
Le Dilettante 2013
Det Norske Samlaget 2014
Omslag Terese Moe Leiner
Oversatt fra fransk til nynorsk av Tove Bakke
ISBN 978-82-521-8466-2
197 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket

Anjelica Huston som Morticia Addams 

... (Blogginnlegget er hentet fra Stjernekast)
↧
Search

IKKE EN SÅNN JENTE AV LENA DUNHAM – ESSAYS SOM FIKK MEG TIL Å LE

November 10, 2014, 11:56 am
$
0
0




Historien hadde alt: drama, sjalusi, fyll, brutte vennskap og arvekatter. 

Fra side 91.


Jeg er skikkelig glad i TV-serien GIRLS, har sett begge sesongene flere ganger; da jeg så karakteren til Lena Dunham i serien ri en mann med bar overkropp, tykk med små pupper, tykkere kropp og mindre pupper enn meg, uten å dekke seg til med BH, korsett, høyt skjørt eller noe fikk jeg sjokk og ble kjempe glad. Jøss, tenkte jeg, for en frihet. Løpe rundt fet og naken på TV, og være befriende kul - jeg visste ikke det gikk, for jeg har aldri sett noen få det til overbevisende. At min generasjon er så kroppsbevisst som vi er, så snevre i tankene, så stengt inne i oss selv, det kan vi knapt dømmes for. Personligheter som Lena gjør meg godt.



I boka Ikke en sånn jente, en samling essays kommer det frem at Lena var et godt skjermet barn langt inn i voksenlivet. Til tross for alle fordelene hun har, har hun alltid slitt med psyken. Og det beskriver hun med slik en humor og ærlighet at jeg kan ikke noe annet enn å like dama enda bedre.

Boka føles rotete, det er jo essay så hun gjør som hun vil, hun trenger ikke å fortelle om livet sitt i kronologisk rekkefølge, selv om jeg hadde foretrukket det. Hun tar heller å dele opp og forteller etter tema.

Jeg smiler når jeg ser bokbloggere ikke bare i Norge, men hele verden kommentere at Lena Dunham er selvsentrert. Det er morsomt fordi disse bloggene har jeg lest som... essays! fra start til slutt, og bloggerne som skriver Lena er selvsentrert er minst like mye opptatt av seg selv og sitt eget hode som hun er.

Jeg har opplevd ydmykelser av typen: kjøre et kne opp i testiklene til motspilleren min, oppdage under det intense lyset fra lyskasterne i studio at jeg har et tykt, sort hår som vokser ut av brystvorten og å finne en rekvisittkondom innsatt med glidekrem mellom rumpeballene mine sju timer etter at jeg har kommet hjem.

Fra side 120.


Ikke en sånn jente er skrevet med mye humor. Jeg har smilt, fnist og sluppet latteren løs da jeg leste den ut på to dager som gikk unna i en fei. Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Det er også tragisk, patetisk, skremmende, ærlige og kanskje litt for åpne ting som skrives om. Herrigud hvor jeg digger det.



Ikke en sånn jente av Lena Dunham
Originalens tittel: Not that kind of girl, 2014
Oversatt av Christina Revold
Cappelen Damm AS, 2014
ISBN: 978-82-02-42429-9
272 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket




... (Blogginnlegget er hentet fra Stjernekast)
↧
↧

Bokanmeldelse: Mannen som ikke ville hjem av Roger Pihl

November 11, 2014, 10:46 pm
$
0
0
Forlag: Juritzen
Tittel: Mannen som ikke ville hjem
Forfatter: Roger Pihl
Format: Innbundet
Sideantall: 240
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ på 1 år
Kilde: Lånt av Tine 












Forfatter


Roger Pihl er født i 1954 og er en norsk forfatter,reklamemann og tidligere grûnder. Han har gitt ut en rekke bøker blant annet i lag med Tor Åge Bringsværd med titler som Guide til det danske høyfjellet og Sitater som heldigvis andre mennesker blir husket for. Han var også med og ga ut boken Bokryggpoesi i 2012 sammen med Tiger Gartè.









Leste ferdig denne boken i går men ennå sitter jeg og flirer og ler og rister på hodet av den godeste Valdemar Vågen. Det er ikke den ting han ikke finner på for å bli værende på sykehuset.

Boken begynner jo litt trist med at han forteller om familien som han mistet for litt over 12 år siden når kone og to døtre ble drept i en bilulykke. Han druknet sorgen i arbeid og på den måten var han med på å bygge opp firmaet Global Village, et internasjonalt softwarehus, hvor han nå var direktør.

En dag på vei til et møte blir han påkjørt av en bil og blir innlagt på sykehus. Der blir han imidlertid liggende noen dager før han blir operert fordi det hele tiden kommer inn mer alvorlige tilfeller, sykehuset ber om unnskyldning for dette men Valdemar har allerede blitt vant med omsorgen han får fra sykepleierne at det ikke gjør ham noenting.

Ingen hadde ringt og etterlyst ham, men på en eller annen måte måtte de ha funnet ut hva som hadde skjedd. Valdemar kunne leve med dette noen dager. Mobiltelefonen hans hadde tatt farvel i ulykken, og han tilbrakte det første døgnet sitt på mange år uten at noen ringte for å få tak i ham. Følelsen var fremmed, men valdemar grep seg i å like den, Faktisk nøt han det. Grepet han ikke hadde visst han hadde hatt i mellomgulvet, slapp taket.


Valdemar ligger på firemanns rom og han er den eneste av dem som ligger der som liker eller klarer å holde ut å høre på romkameraten Kristian når han legger ut om sine filosofier om det aller meste og helst er han opptatt med hva som kan være raskere enn lyset.

Det begynner å skje "mystiske" ting som Valdemar bare må finne ut av og han må dermed finne en måte å bli værende på sykehuset for å nøste opp i "mysteriene", samt at han klarer ikke å gi slipp på omsorgen fra sykepleierne helt enda heller så han hadde mange "gode" grunner for å bli værende.
Endelig har han funnet ut at det var mer med livet enn bare å jobbe seg halvt fordervet, og nå begynner moro for alvor og jo lenger ut i historien vi kommer jo mindre troverdig blir det men fy søren så morsomt det er.

DET BLE MANDAG. Valdemar kjente mennesker som hatet mandager, men så lenge de bare skulle en tur på jobben for å sludre om helgens fotballresultater, spise lunsj, drikke kaffe og gå hjem, hadde de ingenting å grue seg til. Valdemar på sin side skulle opereres mot sin vilje. Han bestemte seg for å unnslippe som forrige gang, bare at han nå skulle holde seg langt unna rhinolaryngologisk seksjon.
Det var et stort sykehus med mange avdelinger, så han følte seg temmelig sikker på at han skulle finne en plass han kunne gjemme seg. Han ventet til godt over midnatt før han forlot senga og snek seg ut.



Dette må være en av de morsomste bøkene jeg har lest i år, og da spiller det liksom ingen rolle at det ikke er troverdig,på den måten at dette ikke kunne skjedd i virkeligheten. Karakterene derimot tror jeg på og jeg kan forstå Valdemar sitt valg,livet er mer enn bare jobb og hvem vil vel ikke ha litt omsorg fra andre mennesker av og til? Boken, slik jeg leste den, tar opp flere viktige ting som skjer i samfunnet vårt, blant annet når det gjelder politikk, drift og nedleggelse av sykehus,og at det finnes mange ensomme mennesker der ute som kanskje ikke blir sett. Den forteller kanskje også at det kan være godt å ta livet med ro noen ganger, at man ikke trenger å jage hele tiden.
 Her var det mange herlige episoder og komiske situasjoner at latteren satt aldri langt unna. Forfatteren har flettet mennesker han kjenner inn i historien men dette ble jeg ikke oppmerksom på før jeg leste helt bakerst i boken, men jeg bet meg merke i sykepleieren Caterina  med italiensk opphav og da gikk selvfølgelig tankene til forfatteren bak "Jeg sluttet å telle dager."Litt artig vri det der. Enkelte kapitler hadde andre fortellerstemmer og disse ble til slutt flettet inn i selve historien og gav mening.
Dette er som sagt en  utrolig morsom bok som jeg anbefaler på det varmeste.








... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)
↧

Bokanmeldelse: Fremmed jord av Jhumpa Lahiri

November 12, 2014, 3:01 am
$
0
0
Forlag: Gyldendal
Original tittel: Unaccustomed Earth
Norsk tittel: Fremmed jord
Forfatter: Jhumpa Lahiri
Oversetter: Mona Lange
Format: Ebok
Sideantall: 251
Utgitt: 2008
Min utgave: 2009
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, 12 novellesamlinger på 12 måneder
Kilde: Kjøpt









Forfatter

Jhumpa Lahiri  er født i 1967 i London av indiske foreldre. Hun er oppvokst i New England i USA, og bor nå i Brooklyn. Hun debuterte med novellesamlingen Lidelsenes tolk i 1999 som hun fikk en rekke priser for, Pulitzerprisen, The PEN/ Hemingway Award og The New Yorker Debut of the Year Award. Romanen  hennes Navnebroren er filmatisert.  For The Lowland eller Våtmarken ble hun nominert til Man booker prize og National book award for fiction i 2013. For Fremmed jord fikk hun The 2008 Frank O`Connor Award.





 Denne novellesamlingen jeg leste i forbindelse med min egen utfordring om å lese en novellesamling hver måned og jeg leste den i juli så man kan trygt si at det var på høy tid å skrive om den. Samlingen består av åtte ganske lange noveller og alle har det til felles at de handler om indere, eller bengalere blir kanskje mer riktig å si,som alle har flyttet fra hjemlandet for å skaffe seg et bedre liv i USA. Novellene er rettet mot barna som vokser opp i en helt ny kultur hvor de skal integreres i det amerikanske samfunnet samtidig som de må forholde seg til den indiske kulturen også.  De tre siste novellene henger sammen og er nesten som en liten roman for seg selv i samlingen. Først ute er tittelnovellen.

I Fremmed jord møter vi Ruma som er gift med amerikanske Adam,sammen har de en liten sønn. Etter at moren hennes døde har faren fartet rundt både i USA og i Europa. Faren er alltid flink å sende postkort fra reisene sine men han blir aldri personlig. Når han kommer på besøk til dem får  han et spesielt godt forhold til barnebarnet sitt. - Dette var en fin novelle hvor man får et innblikk i forholdet mellom far og datter såvel som mellom bestefar og barnebarn. Vi får også et innblikk i hvordan det er å være gift med en som kommer fra en annen kultur.

I Himmel-Helvete blir vi kjent med Usha som er en liten jente første gangen vi møter henne. Hun bor sammen med moren og faren sin. Foreldrene har aldri vært skikkelig glade i hverandre og moren går hen å blir forelsket i en langt yngre mann, en som pleier å besøke dem. Han er også bengaler men etter hvert så finner han seg en amerikanske kvinne som han har lyst til å gifte seg med.dette er noe som ikke faller i god jord hos moren til Usha. - Dette var den novellen som i samlingen som jeg likte minst uten at jeg kan sette fingeren på hva som gjorde det. Det er ikke alt med andre kulturer man kan relatere til like lett men det kan også ha med at jeg ikke helt forstod morens valg.

Et valg av losji er neste novelle ut og her møter vi ekteparet Amit og Megan som skal reise vekk en langweekend og blant annet så skal de i et bryllup hvor det viser seg at Amit hadde et godt øye til bruden i sin tid... men vi får også vite mye om barndommen hans og hvordan foreldrene til Pam hadde støttet ham når han holdt på å ta utdannelse.- Dette var en helt ok novelle men ikke noe mer, den tok for seg relasjoner mellom ektefeller og i grunnen var det en del ting å kjenne seg igjen i her.

I Bare Godhet møter vi søskenparet Sudha og Rahul,som er barn av immigranter og hvor den ene kommer på skråplanet mens den andre får seg en god utdannelse og etter hvert en god jobb.  Denne novellen likte jeg veldig godt og den var en av de sterkeste novellene i samlingen. 


Det var Sudha som hadde introdusert Rahul til alkohol, en helg han kom og besøkte henne på Penn- til hans første glass øl, og så, neste morgen i spisesalen, hans første kopp kaffe. Han hadde grint på nesten av begge deler, hadde foretrukket dram for øl, og helt et dusin sukkerposer i kaffen. Det var året før han gikk ut av videregående. Da hun kom hjem den sommeren, hadde han bedt henne kjøpe med noen sekspakker med øl til ham, han ville slå seg løs en helg foreldrene deres skulle overnatte i Connecticut. Han hadde skutt i været og blitt èn åtti høy, og var ferdig med tannregulereringen, begynte å få skjegg rundt munnen, en og annen mørk kvise på kinnbena, var lillebroren hennes bare i navnet. 
Hun gikk til en spritbutikk i nærheten og hjalp Rahul med å fordele ølboksene mellom hans rom og hennes, så ikke foreldrene skulle oppdage dem.

Det raker ingen er neste novelle ut og her møter vi den unge kvinnen Sang som bor i et kollektiv sammen med en ung mann og en ung kvinne. Sang har tatt en pause fra studiene sine og jobber litt i stedet. Hun er kjæreste med en som viser seg å være en hun ikke kan stole på og i tillegg har hun en samboer som er litt sjalu.- Dette var en novelle om hva som skjer når vi møter noen som ikke er bra for oss og av og til er det ikke alltid like lett å se det selv heller, men så er det heller ikke bare bare for utenforstående å blande seg inn heller.

De tre siste novellene er som sagt som en liten roman i seg selv og først ute er En gang i livet.og det er Hema som er fortelleren her, hun bor sammen med foreldrene sine, og vi følger familien fra før Hema var født og frem til hun blir tenåring. Noen venner av familien som for noen år flyttet tilbake til Calcutta kommer til dem for å bo der mens de finner sitt eget sted og bo, med seg har de sønnen Kaushik på 16 år. Hema som nå er 13 er hemmelig forelsket i ham.- Det skjer triste ting i denne novellen men noe mer enn det vil jeg si men i neste novelle som er Årets slutt så har det gått et par år og det er for det meste kaushik som forteller nå. Faren har giftet seg på nytt med en dame som har to barn, og denne novellen tar for seg hvordan han skal tilpasse seg denne nye situasjonen. Innimellom får vi høre litt fra Hema også.  Ilandstigning er siste novelle ut og det har gått mange år siden vi møtte dem sist, men det ligger vel i kortene at Hema og kaushik skal møte hverandre i godt voksen alder og det går som det må gå, bare at slutten ble overhodet ikke som jeg hadde forventet meg og tårene mine bare rant, ikke fordi jeg ikke fikk "viljen" min men fordi det ble så trist alt sammen.

Etter frokost ruslet jeg litt rundt i byen og langs havnen, forbi gjenspikrede butikker og husene til folk som bodde der om sommeren. Men det meste av dagen holdt jeg meg på motellet, satt og så ut på havet fra lenestolen på rommet, eller satt nede i baren og drakk, kvalm av det som hadde skjedd kvelden før, skremt av meg selv, og skamfull. Jeg så ustanselig for meg Rupa og Piu som satt med bøyd hode, forberedt på å bli ristet igjen, og hørt på alt det jeg ikke torde si til far og Chitra. Og jeg så dem for meg i huset etter at jeg hadde kjørt, visste hvor redde de var for å være alene.


Dette er mitt andre møte med forfatteren og jeg må si at jeg har fått skikkelig sansen for henne. Hun forteller om karakterene på en slik måte at jeg føler jeg kjenner dem alle sammen, mer eller mindre. Tildels kan jeg identifisere meg med dem og selv om jeg ikke ville tatt deres valg så kan jeg tildels forstå hvorfor de handler som de gjør. Det er alltid interessant å lese om andre kulturer men det som slo meg når jeg leste denne samlingen er hvor selvstendig kvinnene er, både mødrene som for det meste har bodd i India,men også døtrene som de vil skal ta for seg av det amerika har å by på men samtidig ikke glemme sin egen kultur og tradisjon fra hjemlandet.
Det var veldig interessant og spennende å se hvordan de prøver å etablere seg på i et fremmed land, og i tillegg så har de ting å slite med om vi alle møter på en eller annen gang gjennom livet.
Jeg liker godt det levende språket forfatteren har og som sagt hennes måte å bygge karakterene på, det blir troverdig og enkelte av novellene kunne minne litt om Alice Munro, og det kan ha med å gjøre at hun også tar opp ting som det kan være lett å kjenne seg igjen i for noen, for hennes noveller handler jo også om mennesker og relasjoner selv om hun ikke tar opp relasjoner mellom individer fra ulike kulturer.
Heldigvis så har forfatteren flere bøker jeg ikke har lest ennå, blant annet en novellesamling og en roman, jeg gleder meg til å lese mer fra denne kanten.
Anbefales!




Intervju med Jhumpa Lahiri













 ... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)
↧

Ectors siste dager

November 12, 2014, 6:40 am
$
0
0
The Last Days of Ector av Guy Haley er en bok fra Warhammer 40,000 universet, Apocalypse-serien.



Planeten Ector blir invadert av tyranider. Tyranidene er noen fæle skapninger som kommer i hordevis og spiser opp alt levende på en planet, for så å dra videre til neste. De kan minne litt om zerg, hvis du kjenner til StarCraft. Den eneste måten å beseire disse på er å skyte dem ned i verdensrommet før de lander på planeten. Ector har på langt nær nok skip til det, så de avholder et lotteri og fyller skipene de har med flyktninger. 700 000 heldige blir sendt på flukt, mens de resterende førti milliardene som bor på planeten ruster seg med våpen og planlegger å selge seg dyrt.

Med seg har de en liten gruppe Crimson Castellans. Crimson Castellans er en avdeling Space Marines som er helt ukjent for meg, og jeg lurer nesten på om dette er den eneste boken (hittil) hvor de er med. De er eksperter på forsvar, noe som kommer godt med, men de er ikke mange nok til å redde planeten.

Warhammer-bøker er ofte ganske pompøse og bombastiske, og når dette er en slags futuristisk Alamo, er det ikke måte på hvor heroiske og selvoppofrende de fleste er. Jeg synes allikevel at Guy Haley finner den hårfine balansen som gjør dette lesbart til tross for at man veldig tidlig (og utifra tittelen) skjønner at milliarder vil dø i løpet av boken. Det er ganske dyster lesning, men kampviljen til forsvarerne lysner opp litt. Boken er ikke så alt for lang, så kampene hales ikke ut så lenge at det blir kjedelig (noe mange Warhammer-bøker sliter litt med). Det er også et lite mysterium her med noen eldar (en romvesenrase som mennesker ofte kriger med). Eldarene hjelper tilsynelatende litt til, men man vet aldri helt hvor man har dem. Dette skaper også litt distraksjon så dysterheten og håpløsheten i bokens situasjon blir bittelitt lettere.

Jeg tror ikke man må kjenne til Warhamer fra før av for å kunne lese denne, men det hjelper nok litt til å forstå alle nyansene. Dette er i alle fall en av debedre Warhammer-bøkene i det å jevne ut all krigingen med personutvikling. Hvis man føler for å lese noe skikkelig mørkt og dystert, så er denne et godt valg. ... (Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)
↧

Bok: «The Search Warrant»

November 12, 2014, 8:43 am
$
0
0
Forfatter: Patrick Modiano (f. 1945)
Originaltittel: Dora Bruder
Utgitt: 1997
Min utgåve: 2012
Oversetter (frå fransk til engelsk): Joanna Kilmartin
Format: Ebok, 137 sider
Forlag: Vintage Digital
Mål/utfordringer: Nye forfattere

Om ein månad blir Nobelprisane delt ut, og i går las eg ferdig mi første bok av årets Nobelprismottaker i litteratur. Då det vart kjent at det var franskmannen Modiano som mottar prisen var The Search Warrant den einaste boka Amazon hadde i sitt Kindleutval. Idag er ikkje boka lenger tilgjengelig til Kindle, men Cappelen Damm held på med fleire utgivelser i forbindelse med prisen.

The Search Warrant er ei lita flis av ei bok, og handler om ein avisartikkel. Bokas hovudperson finn ei etterlysning i ei avis frå 1941 om ei ung jente som er sakna frå ein kostskule. Nå kunne dette skjedd i dag og, men Paris i 1941 var midt under okkupasjonstida og Dora Bruder kom frå ein jødisk familie. Etterkvart finn hovudpersonen ei liste over franske jøder sendt til Auschwitz, men han prøver og i det lengste å gå i fotspora til unge frøken Bruder 20 år etter at ho forsvant.

Eg har lest eit sted at bøkene til Modiano handler om andre verdskrig i ulike settinger, og denne boka er intet unntak. Eg er godt fornøgd med første Modiano-bok, det er akkurat så lågmælt og langsomt som eg trengte akkurat nå. I tillegg er språket meget bra, og Modiano kan skrive. Gler meg til fleire Modiano-bøker!

XOXO ... (Blogginnlegget er hentet fra My first, my last, my everything!)
↧
↧

Manualen av Shane Kuhn

November 13, 2014, 7:11 am
$
0
0
Jeg var på Obs for å handle litt da jeg i øyekroken skuet dette bokomslaget:



"Oooh! Hodeskalle!" hvinte hjernen min i fryd og dro meg bort til blad/bokhyllene. Da jeg kom nærmere så jeg på omslaget at denne skulle visstnok få Pulp Fiction til å ligne en Disney-film. Dermed gikk boken rett i handlekurven, til tross for at jeg sikkert har over hundre bøker i min evig-voksende skal-lese-haug. Jeg trengte jo faktisk litt flylektyre til min neste jobbreise, og nå slapp jeg den vanskelige oppgaven med å velge bok fra haugen.

Så, får denne boken Pulp Fiction til å minne om en Disney-film? Nei. Men den er skikkelig tøff.

Manualen er en veldig historiedrevet bruksanvisning for leiemordere skrevet av John Lago. Dette er hans siste oppdrag for Human Resources Inc. og gjennom dette får vi via en del tilbakeblikk innsikt i hans oppvekst. Hvordan han dro fra fosterhjem til fosterhjem, det ene verre enn det andre. Og hvordan han ble rekruttert fra ungdomsfengsel og trenet opp til å bli en snikmorder av ypperste klasse.

Tempoet i fortellingen er høyt, språket enkelt og lettforståelig, vi får servert et komplisert kjærlighetsforhold som kan risikere oppdraget,og det er såpass brutalt og voldelig til tider at jeg skjønner sammenligningen med Pulp Fiction. Dette er pur underholdning. En actionfilm i bokform. Den perfekte boken til når du bare vil slappe av med en spennende historie som ikke krever så alt for mye tenking.

I en eventuell filmatisering, hva med Bruce Willis (eller kanskje Michael Madsen)som Bob og Jennifer Lawrence som FBI-dama? Lago selv er jeg litt mer usikker på. Alle jeg tenker på er egentlig for gamle til rollen. Noen ideer?

#bokanmeldelse #action #snikmord #leiemord #shanekuhn ... (Blogginnlegget er hentet fra Anders Leser)
↧

Bokanmeldelse: En lillebror til jul av Lena Steimler

November 13, 2014, 10:34 pm
$
0
0
Forlag: Schibsted
Tittel: En lillebror til jul
Forfatter: Lena Steimler
Illustratør: Kristin Granli
Format: Innbundet
Sideantall: 117
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde:Leseeksemplar






Forfatter


Lena Steimler er født i 1958 og debuterte som barnebokforfatter i 1994, som manusforfatter for TV i 1996 og som dramatiker for scenen i 1999. Hun har skrevet flere barnebøker samt teater for både barn og voksne.
Lena har tidligere utgitt julekalenderboken Nisse på ville veier.










EN HERLIG ADVENDTSBOK


Jeg skrev om denne i referatet mitt fra forlagets høstmøte her i Bergen og etter det møte havnet boken rett inn på MÅ lese-listen min. Jeg klarte ikke å vente helt til desember med å lese den for jeg gjorde den "tabben" at jeg begynte å bla i den her en dag og før jeg visste ordet av det var boken lest ferdig. Jaja,sånn kan det gå. Jeg ikke verre på det enn at jeg glatt leser den kapittel for kapittel slik jeg var tenkt  å gjøre i desember likevel.

Dette er en barnebok som handler om lille Mikkel som mest av alt ønsker seg en lillebror til jul, et ganske så utradisjonelt ønske av en gutt på hans alder vil jeg si men det er det han vil ha. Foreldrene hans eier den aller største lekebutikken i hele byen og jeg vil tro at han har alle lekene han vil ha og at ønske hans kan ha noe med det å gjøre.
 En dag når han er i barnehagen og har samlingsstund skal barna fortelle om ønskene sine til den nye assistenten Thea, og Mikkel forteller om sitt ønske til alle sammen. Noen av barna er misunnelige på Mikkel siden foreldrene hans eier så mange leker og at han får leke med så mange leker han bare vil. Og selv om Thea egentlig tviler på at det går an å ønske seg en lillebror så hjelper hun ham med å sende en ønskeliste til selveste julenissen.






I julelia, der nissen bor vet du, der skjer det mye siden julen er like om hjørnet og både julenissen og alle hjelperne er travelt opptatt. De tar imot alle ønskelistene fra alle barn i hele verden, men et ønske om en lillebror har de ikke vært ute for før. Så der må de jobbe iherdig for å finne ut av hva i all verden de kan gi Mikkel i gave slik at han ikke sitter skuffet tilbake på selveste julekvelden.




Om Mikkel får ønske sitt oppfylt  eller ikke vil jeg ikke si noe om for noen hemmeligheter må man ha for seg selv inntil videre, ikke sant? Men jeg kan fortelle at i denne boken finner du både slemme kartspisere, snille medhjelpere og noen som er litt rampete.





Dette var en herlig barnebok og julefortelling med mange fine illustrasjoner og den er delt inn i 24 kapitler slik at den er helt ypperlig å bruke som julekalender,med et kapittel for hver dag i desember.

Foran hvert kapittel er det en fin illustrasjon som forteller oss hvor langt i desember vi har kommet, og det er forskjellige motiver for hver dag.




Skulle nesten ønske at jeg hadde små barn og lese denne for, for jeg koste meg skikkelig med denne og gleder meg til å besøke Mikkel og de i Julelia igjen i desember. Og nyte alle de flotte og herlige illustrasjonene underveis.



Her leser forfatteren fra boken på høstmøte i oktober.


Denne boken anbefales for både store og små for å korte ned ventetiden i desember.









... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)
↧
Search

Gutten, leseren og kjærligheten

November 14, 2014, 3:10 am
$
0
0
Hovedpersonen i Torbjørn Moens nye ungdomsroman får seg kjæreste. Eller gjør han egentlig det? Og på hvilke måter tjener denne usikkerheten egentlig romanen? ... (Blogginnlegget er hentet fra Barnebokkritikk.no)
↧

De som ikke finnes av Simon Stranger

November 14, 2014, 3:29 am
$
0
0
De som ikke finnes er den siste og tredje boken fra Simon Stranger om Emilie og Samuel. Det vil si at bok nummer to, Verdensredderne, handlet ikke om Samuel, men til gjengjeld handler denne siste boken først og fremst om ham. Båtflyktningen Samuel, som Emilie møtte på Gran Canaria i boken Barsakh, har nemlig kommet til Oslo og banker en natt på Emilies vindu. Emilie har for lengst gått videre i sitt liv og glemt hele møtet, mens Samuel er desperat og utkjørt etter en lang reise i dobbel betydning. 

                                              De som ikke finnes av Simon Stranger (Innbundet)



Det som Samuel har opplevd siden han møtte Emilie er nemlig ikke småtteri. Til og med den traumatiske overfarten fra Afrika til Gran Canaria der døde flyktninger måtte kastes over bord blekner nesten litt sammenlignet med alt han har gått gjennom i ettertid. De som ikke finnes består i stor grad av tilbakeblikk på Samuels reise som er med på å forklare hvorfor han er så medtatt og desperat når han banker på vinduet til Emilie. Jeg skal ikke røpe så mye fra denne reisen, men det er tydelig at Samuel har en lang vei å gå for å kunne bli et velfungerende menneske igjen. Når han så også i Norge møter en kald skulder eller kanskje det er riktigere å si at han møter en vegg av motvilje, forstår der sikkert at dette er en svært brutal bok og historie. Men før du avskriver boken fordi du ikke vil lese en bok med bare elendighet, vil jeg si at boken også inneholder noen lyspunkt. For eksempel de fine vennskapene og båndene som oppstår når man er sammen i vanskeligheter.

Lyspunktene er likevel få og da jeg hadde lest siste side i boken fikk jeg nesten ikke puste. Verden virket så urettferdig og grusom at det ikke var til å holde ut. Boken traff meg så hardt at alt annet syntes uviktig og tomt i umiddelbar etterkant. Så hvorfor skal man utsette seg for å lese om så vonde og brutale ting? Fordi selv om dette er en oppdiktet historie finnes det så altfor mange som Samuel der ute, men vi i Norge synes ikke å ha råd, tid eller lyst til å hjelpe dem. Jeg både håper og tror at de færreste har gått gjennom fultt så mange grusomheter som Samuel, men både forstår og bifaller forfatterens bruk av sterke virkemidler for å få leserens fulle medfølelse og oppmerksomhet. Det er også så effektfullt å skrive skjønnlitteratur om politiske tema på en så personlig måte som Stranger gjør. Jeg som leser blir kjent med Samuel, forstår ham, lider med ham på en annen måte enn når man hører om alle de papirløse flyktningene på nyhetene eller avisen eller til og med leser historiene deres i avismagasin. Det blir så nært og så vondt. Det blir nesten som om du kjenner noen som har gjennomgått det og alle vet hvor mye mer engasjert man blir når man er personlig involvert. Selv om verden fortsatt er grusom og urettferdig har min verden selvfølgelig fått mening igjen. Jeg håper likevel at inntrykket som denne utrolig viktige boken har gitt meg sitter i lenge.

Og hvis du lurer så er det ikke nødvendig å ha lest de to første bøkene før du leser denne, men jeg vil anbefale deg å lese også dem.

Takk til Cappelen Damm for et eksemplar av boken. ... (Blogginnlegget er hentet fra Så rart - en bokblogg)
↧
↧

Bokanmeldelse: Fleur av Marit Tusvik

November 15, 2014, 8:16 am
$
0
0
Forlag: Oktober
Tittel: Fleur
Forfatter: Marit Husvik
Format:Ebok
Sideantall: 218
Utgitt: 2014
Utfordring:100+ bøker på 1 år, bokbloggerprisen 2014
Kilde:eBokBib












Forfatter

Marit Tusvik er født i 1951 og er en norsk forfatter, dikter og dramtiker. Hun debuterte som forfatter i 1979 med dikt- og prosasamlingen Reisen til Mandarinlandet. Hun har etter det gitt ut en rekke romaner, barnebøker og skuespill i tillegg til flere diktsamlinger. De to første skuespillene hennes er også filmet for fjernsynet. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeide og jeg kan nevne blant annet Ibsenprisen, Amalie Skram-prisen, og nynorsk litteraturpris og  i 2004 mottok hun Doblougprisen for hele sitt forfatterskap.






Fleur er historien om den unge norske kvinnen Maria som drevet av en lengsel, ikke bare etter å finne sin plass på jorden, men å finne sin plass i kosmos bestemmer seg for å reise til Tunisia for å delta på en internasjonal dugnad. For like etter at hun hadde tatt ferdig artium kom hun over en artikkel om at de trengte folk som kunne være med å rydde opp etter en flom og de skulle grave grøfter samt ordne flomskadede hus.
For å skaffe penger til å dra tok hun jobb som stuepike på et hotell og foreldrene hennes var ikke bare overlykkelig over at hun skulle dra, men faren forstod hennes behov for å dra bort fra alt det kjente for en periode, forstod hennes eventyrlyst.

Det var ungdommer fra nær sagt alle verdens land som skulle være med å rydde, og den leiren Maria var kommet med i bestod av ungdommer fra blant annet Sveits og Kina, og det meste av kommunikasjonen foregikk på fransk.
Når hun møtte Aziz, den afrikanske guiden for første gang ble hun så fascinert av hvor pen han var og når de skulle presentere seg så klarte hun ikke å si navnet sitt og dermed kalte han henne for Une fleur, en blomst og derav tittelen på boken. Vi fikk et lite innblikk i hvordan de jobbet ved denne leiren og om venninnene hun hadde der.


Maria og Aziz fikk ganske snart veldig god kontakt og ble svært forelsket i hverandre og når leiren var over og det var tid for Maria å ta fatt på hjemreisen, bestemmer hun seg for å bli værende og til tross for hun var en roumija,en fremmed så føltes det å komme til Tunisia som å komme hjem for henne. Og Aziz tar henne med seg hjem til oasen der han bor, like i nærheten av Sahara ørkenen.


Her treffer hun og blir godt mottatt av foreldrene hans, og hun blir introdusert for kameraten hans Bab, en kunstnersjel som Maria får skikkelig sansen for, selv om han drikker hårvann fordi det er alkohol i det, det er nemlig forbudt å drikke alkohol, men ikke hårvann.

Vi får ta del i deres liv der nede hvor de skal prøve å etablere seg, og ikke alt er bare fryd og gammen for etter hvert kommer det  noen skjær i sjøen og jeg kjente at jeg ble litt små provosert av Aziz noen ganger hvor han opptrådte veldig egoistisk og jeg kunne ikke begripe hvorfor ikke Maria reagerte på det, eller fant seg i det. I noen situasjoner hvor det var veldig viktig at han var en støtte for henne så trakk han seg unna. Mye av hans oppførsel kommer sikkert av at det er slik kulturen er det nede men jeg ble ikke mindre provosert av den grunn.Men nå var han ikke bare provoserende da, det skal sies.

Hver natt sov de i rommet uten tak, og da de første solstrålene traff dem over muren om morgenen, gikk de inn i Azizs mørke rom og sov videre. En slik morgen våknet Maria av at Aziz løp ut av rommet. Det hørtes ut som om noen skrek, og hun hørte Dède og Aziz rope til hverandre, og da det ble stille og han ikke kom inn igjen, gikk hun utfor å se. Aziz satt på sengen til Dède og spiste en grillet nyre. 
Ville hun ha? Han rakte Maria en bit. Naboen hadde fått barn og nå hadde de slaktet en geit, forklarte han da Dède kom inn porten. Hun viste fram det hun hadde i hendene: et hjerte. Det glinset. Jeg fikk hele, sa hun stolt og gikk for å grille det. Jeg trodde dere kranglet, sa Maria. Men de kranglet ikke,sa Aziz. Det var bare det at Dède aldri sluttet å protestere.


Dette var en meget stemningsfylt og godt og tildels poetisk skrevet kjærlighetsroman med mange nydelige skildringer av både mennesker og landskap. Det var nesten som jeg lå på en seng under åpen himmel jeg også og tittet opp på stjernene.
Jeg ble fascinert av Maria for at hun var så modig og reise i så ung alder og at hun tok valget om å bli værende i et fremmed land som slettens ikke føltes fremmed for henne. Det er i seg selv ikke bare bare å innlede et forhold til et annen menneske men jeg vil tro at et forhold mellom to  fra så ulike kulturer vil by på noen ekstra utfordringer i tillegg.

Det var flere karakterer jeg fikk sansen for, blant annet Dède, moren til Aziz som tok veldig godt imot den norske jenta, og som ville vise henne månen på himmelen fordi hun hadde det for seg at Maria ikke kunne se den hjemme i Norge. Jeg liker godt å lese bøker fra andre kulturer så fjern fra vår egen og denne ble intet unntak. De herlige beskrivelsene av landskapet rundt gjorde at jeg fikk lyst til å legge ut på en reise jeg også, og ikke bare det, men å se de fantastiske fargene med egne øyne og trekke inn de ulike duftene.
Anbefales!




Undrer meg på om det var under et slikt Morbærtre Aziz sa vakre ting til Fleur....?









... (Blogginnlegget er hentet fra Beathesbokhylle)
↧

Tore Renberg: «Angrep fra alle kanter»

November 15, 2014, 8:25 am
$
0
0
Andre bok i Hillevåg-triologien

 Om boklanseringen

 Det er en fest og rett og slett en stor begivenhet hver gang Tore Renberg kommer ut med en ny bok! Etter å ha lest første bok i det som skal bli Hillevåg-triologien (eller Texas-serien som forfatteren selv ynder å kalle den), er det skapt et avhengighetsforhold til resten av serien. Jeg må jo bare få vite hvordan det går med hovedpersonene i boka!

 Tore Renberg (f. 1972) har tidligere utgitt bøker innenfor de fleste genre; romaner, kortprosa, noveller, barnebøker, essays/kortprosa, dramatikk, tegneserier og filmmanus. (Kilde: Wikipedia) At mannen også har talenter på scenen - ja, at han faktisk kan synge og det med en innlevelse selv den "beste" smørsanger kan misunne ham - fikk jeg og flere med meg erfare tidligere i høst. Jeg var en av dem som var så heldig å få tak i billetter til boklanseringsturnéen han kjørte sammen med Tønnes, Lemen og Karl Ove Knausgård. Maken til sceneshow og boklansering som det vi var vitne til på Sentrum Scene den 14. oktober i år, skal man faktisk lete lenge etter! Nå var det selvsagt ikke smørsanger, men hardkokt rock av den typen som ga flashback til min egen svunne studietid i Bergen på 1980-tallet, som vi fikk fra scenen - i alle fall da Renbergs og Knaugsgårds band Lemen opptrådte.

Underveis oppsto det en slags eufori, der vi i salen åpenbart opplevde absolutt alt som ble oss servert som svært, svært fantastisk! Og underveis var det vel nesten slik at vi som var til stede opplevde Hillevåg-triologiens Jan Inge - eller Jani - som Tore Renbergs hittil godt skjulte alter-ego ... Det var definitivt noe der ...

Fra boklanseringen på Sentrum Scene i Oslo 14.
oktober 2014 (Foto: RMC)
Kort om første bok i Hillevåg-triologien - "Vi ses i morgen"

 (Spoiler for dem av dere som ikke har lest denne boka - hopp derfor over dette dersom du ønsker å lese første bok i serien.)

 Handlingen i denne boka foregår i løpet av tre dager. Sentralt i handlingen står Hillevåg-gjengen som består av Jan Inge/Jani, Rudi og Cecilie/Chessi. Jani og Chessi er søsken, mens Rudi og Chessi er kjærester. De driver et flyttebyrå, men det er egentlig kun et skalkeskjul for deres kriminelle virksomhet, som består i å gjøre innbrudd og gjennomføre torpedoppdrag. 

 Parallelt følger vi den vakre barnehjemsgutten Daniel William Moi, som fordreier hodet til kristne Sandra fullstendig. Midt oppi alt dette får Hillevåg-gjengen et noe uvanlig oppdrag. De skal hjelpe alenepappaen og gjeldsslaven Pål med et lån, slik at han kan håndtere spillegjelden sin. Hillevåg-gjengen vet råd, og planlegger et fabrikert innbrudd hvor Pål skal lemlestes "litt" for å få inn forsikringspenger. At det bygger seg opp til en skikkelig katastrofe, burde ikke overraske noen - særlig ikke når vi legger til at Rudi lider av ADHD, mens vietnameseren Tong, som kommer ut av fengselet tidsnok til å være med på det hele, knapt har empati for noen ... Mens Chessi kun lever gjennom Rudi, og Jani prøver å holde kontrollen over den uregjerlige gjengen ... 

 "Angrep fra alle kanter"

 I bok nr. 2 introduseres vi for ungguttene Rikki og Ben. De er oppvokst under særdeles vanskelige forhold, med en mor som er bipolar og som knapt kan sies å fungere, og med en far som tjener masse penger han helst ikke vil bruke - i alle fall ikke på familien sin - og som aldri er hjemme. Guttene sniffer bensin for å slippe bort fra virkeligheten. 

 "Frem til Ben fylte seks og Rikki syv, så folk knapt forskjell på de to sandnesungene til Melissa Dahle og Frank Martin Digervold. De var guttete og de var støyende, like av utseende, der de satt og lekte i hagen oppe på Trones. Men sommeren 2003 endret det seg. Lille Ben fikk en skarphet i øynene. Han tok ut distanse til verden, og først og fremst til broren. Når Melissa kledde på dem om morgenen, nektet han å gå i like klær som Rikki. Når de skulle spise middag, satte han seg på motsatt side av bordet for broren. Hvis Rikki gråt, lo Ben. Hvis Rikki løp, sto Ben. Han begynte å sende blikket granskende rundt seg, han begynte å se på folk som om han vurderte dem, voksent, fra topp til tå. Den han betraktet med hardest interesse, var storebroren Rikki. Det var som om han tok målene hans høyde, bredde, omkrets, dybde, og sammenlignet dem med sine egne. Det var som den lille gutten oppdro sin egen personlighet i kontrast til Rikki. Det var som om han følte seg fornærma over å ha vært så lik et annet menneske." 

 Hjemmet deres gror ned av skitt når moren er nedfor og ikke fungerer, og hun er knapt i stand til å ta vare på seg selv - og langt mindre av sønnene. Eldstedatteren har for lengst flyttet ut, bort fra Digervold-familiens manglende familielykke. 

 Denne dagen finner guttene, som har rukket å bli hhv. 15 og 16 år gamle, masse penger i huset - massevis av tusenlapper som faren må ha stukket bort. Hvor kommer de fra? Guttene bestemmer seg for å rømme hjemmefra, og hva er vel mer nærliggende enn å oppsøke Rudi, onkelen deres. Onkelen som faren tidligere kom på kant med, og som de ikke har sett på mange, mange år. Faren som tilga broren sin alt - unntatt medvirkningen i en pornofilm i sin ungdom. Akkurat dette kommer han bare ikke over. 

 Ben insisterer at de skal gå til Hillevåg, og underveis begår de noen kriminelle handlinger som innbringer penger. Vel fremme på Hillevåg møter de et kaos uten sidestykke. Huset som Jan Inge, Chessi og Rudi bor i, er en illeluktende rønne. Dessuten skal Rudi snart bli far. Chessi er nemlig gravid, men uten at Rudi vet det, aner hun ikke hvem som er faren til barnet - Rudi eller Tong. Det har oppstått komplikasjoner og Chessi er innlagt på sykehus, og Rudi holder på å gå ut av sitt gode skinn, så engstelig er han for at Chessi skal dø fra ham. Man kan vel ikke akkurat si at guttene blir tatt i mot med entusiasme - inntil de viser frem alle pengene de har ranet til seg på et tivoli. 

 Jan Inge er forelsket i Beverly, en amerikansk kvinne av det ferme slaget og med en noe mystisk bakgrunn. Selv er han godt i stand, men han forsøker å trene for å gå ned i vekt. Han vil så gjerne ha et annet liv enn det som ble ham til del. Med den nyvunne kjærligheten i livet sitt og det faktum at søsteren venter barn, ønsker Jan Inge at de skal bestrebe seg å leve et normalt liv som en lovlydig borger. Innbruddsbransjen er ikke så innbringende som tidligere, fordi folk har alt de trenger og heller kjøper nye ting enn brukte av tvilsom opprinnelse. Men først skal et siste kupp gjennomføres ... 

 Midt oppi dette kaoset dukker altså Ben og Rikki opp, og tilbyr Hillevåg-gjengen en innbruddsplan som skal komme til å gjøre store omveltninger i livene deres ... Mens huset fylles av et nytt liv, heriblant Daniel William Moi og andre som ikke er helt i vater, de heller ... Det bygger seg opp til en ny katastrofe.

 Min vurdering av boka

 Gjensynet med den dysfunksjonelle Hillevåg-gjengen og deres medspillere var så og si slik jeg hadde forestilt meg dette. I denne boka tar riktignok nok Tore Renberg spranget ut i det nesten parodiske i sine personskildringer, og dette gir nok boka mer karakter av underholdning enn virkelig dyptpløyende litteratur. Noe av dette kjenner jeg igjen fra bøkene om Jarle Klepp. Spenningsmomentene er imidlertid mer skarpslipte, med cliff-hangere slik vi kjenner fra krim-genren. Dermed dras spenningen mer ut, og dette redder de noe lengre mellomspillene i romanen, som ellers kunne ha blitt litt langtekkelige. Dessuten er humoren mer fremtredende i denne andre Hillevåg-boka. Riktignok slik at det tidvis kjentes uanstendig å le ... på en måte. Men like fullt: dette er en fornøyelig bok med et fornøyelig persongalleri - i all hovedsak. 

 Vi kommer noe dypere inn i motivene og beveggrunnene til hovedpersonene enn hva jeg husker fra "Vi ses i morgen" - særlig med tanke på hvordan de betrakter hverandre. Dermed får denne andre boka et litt dypere lag inn i det psykologiske, tross alt. Men ikke dypere enn at stereotypene begrenser det hele noe, og gjør det litt forutsigbart hvem som havner på skråplanet og hvem som ikke gjør det. Vi aner også i denne boka at det ikke bare er miljø, men også arv som blir avgjørende for hvilke muligheter man har i livet. Ikke minst hva det innebærer å ha Digervold-gener ... Det skal sterke skuldre til for å bære disse genene med en viss stil. 

 Mens Hillevåg-gjengen tross alt har hatt en slags moralsk kodeks å forholde seg til, er de yngre medlemmene som blir tatt opp i gjengen i bok nr. 2 langt mer hardkokte. Et viktig element skiller nemlig disse fra Jani, Chessi og Rudi: rus! Og det er vel nettopp denne forskjellen mellom generasjonene som kommer til å bli tema i den tredje boka, aner det meg ... 

  "Angrep fra alle kanter" bærer preg av å være boka i midten av en triologi, og den må derfor ses nettopp i denne konteksten. Jeg storkoste meg med boka, som jeg valgte å høre som lydbok - ikke minst takket være han som må være verdens beste forfatter-oppleser av egne bøker: Tore Renberg! Om denne andre boka hadde noen svakheter og skjønnhetsfeil, ble dette til fulle "reparert" gjennom forfatterens egen opplesning av boka. Her leser han på klingende stavangersk til tross for at boka vitterlig er skrevet på bokmål, og bare dette i seg selv gjør lyttingen til en fest! Som en anmelder sa tidligere i høst: Djises, for en bok!

 Boka når altså ikke helt opp til den første boka i Hillevåg-triologien, men det var vel heller ikke å forvente. Miljøskildringene er lagt, og dermed har det nok ikke vært så enkelt å tilføye noe helt nytt og overraskende i bok nr. 2. Slutten av "Angrep på alle kanter" kom veldig brått og for meg uventet, og jeg tenkte "Nei - det kan ikke være slutt allerede nå!?" Dermed har jeg bare en bønn til slutt til Tore Renberg: Skynd deg å skrive den neste boka! Jeg venter i lengsel og smerte!

Utgitt: 2014 
Forlag: Oktober forlag (papirutgaven)/Lydbokforlaget (lydbokutgaven)
Spilletid: 14 t 27 min. (441 sider i papirutgaven)
Oppleser: Tore Renberg
ISBN: 978 82 495 1311 6 (papirutgaven)
ISBN: 9788242161253 (lydfilen)
Forfatterens nettside
Lydfilen har jeg mottatt fra Lydbokforlaget.
Tore Renberg (Foto: Tommy Ellingsen)
Andre omtaler av boka:
- NRK v/Marta Norheim - 2. september 2014 - Nytt tokt med Hillevåggjengen - «Angrep fra alle kanter» er ei forrykande historie om eit usannsynleg fargerikt persongalleri som gjer sitt beste for å overraske lesaren på ny og på ny. Dette var moro."
- VG v/May Grethe Lerum - 3. september 2014 - Ondt blod i Hillevåg - "Tore Renbergs andre bok i det han selv kaller «Teksas-serien», viser bare svakhet hvis den sammenlignes med den fantastiske førsteboka."
- Aftenbladet v/Jan Zahl - 1. mai 2014 - Meir frå Hillevåg - "Eg held på med nummer tre, ja. Eg har bestemt at ramma for dette prosjektet er graviditeten til Cecilie Haraldsen; eg ville låsa ein romanserie til ni månader. Det begynner med at ho blir gravid i "Vi ses i morgen", og blir avslutta den dagen vatnet går.
- Kor mange bøker blir det?
- Eg tippar at det blir tre bøker, men eg skal ikkje vera heilt bastant på det."
- Dagens Næringsliv v/Susanne Hedemann Hiorth - Gangsterballade - "Renbergs filmatiske skrivestil kan også være forfriskende. Slik den britiske tv-serien «Broadchurch» ga norske seere en visuelt tidsmessig detektime fra en kystby, får vi stemningsfulle scener i Rogalands-landskap. Det okerfargede høstløvet virvler rundt også på skråplanet. Her kan det være mer å hente i fortsettelsen."
- Studvest v/Ina Christine Eide - 11. september 2014 - Oljehovedstadens indianere - "Men med fjorårssuksessen, «Vi ses i morgen», har Tore Renberg satt en litt for høy standard for seg selv. Det er umulig å ikke sammenligne de to bøkene, og oppfølgeren inneholder litt mindre hardbarket action og har en litt seigere handling. Men, hey, skal du lese én bok i høst, bør du absolutt notere deg «Angrep fra alle kanter»."
- Dagsavisen v/Gerd Elin Stave Sandve - 4. september 2014 - Folk og røvere og Rogaland - "Det er fint skrevet. Tidvis glitrende. Tore Renberg beveger seg hele tiden farlig nær den skumle kanten mot pinlig patos, men hanker seg inn på rett side, gang etter gang, på en måte han ikke alltid klarte med Jarle Klepp-bøkene. Romanen kler de store ordene, de følelsesmettede utbruddene, beskrivelsene som oser av kjærlighet overfor et landskap, en by, en region, en karakter. Dialektinnslagene, nyordene, bildene. Det funker. Funkler, innimellom. Selv om språket heller ikke denne gangen er hovedpoenget framfor handling, historiefortelling, burlesk komedie med rike doser gladvold. Og vondvold, definitivt.
Likevel mangler det lille ekstra."
- Vårt Land v/Kristian Hegertun - 29. september 2014 - Ujevnt fra Renberg - "Bok to i spranget vekk fra Jarle Klepp-serien oppleves likevel ikke som spesielt god. Det tar for lang tid før spenningen intensiveres og det store innbruddsbrekket er i gang. Et par av karakterene, særlig foreldrene til Ben og Rikki, er lite troverdige, tross sjangerens noe forenklede krav til dette. At forholdet mellom foreldrene like før innbruddet plutselig er harmonisk, etter at vi har blitt presentert et drapsforsøk noen sider tidligere, virker tvungent. Og mot slutten av boken blir de litterære knepene litt for mange.
Renberg har alle kjennetegn på å være en solid forfatter. Han produserer mye og har utgivelser innen flere sjangre. Man her får man følelsen av at han har skrevet litt for raskt. Angrep fra alle kanter er ikke en av bøkene som vil stå ut fra hans forfatterskap."
- Aftenposten v/Pål Gerhard Olsen - 20. september 2014 - Mettheten melder seg - "De drøyt 400 sidene flyr av gårde som om de får feedback fra en jetmotor, men underveis mot spenningstoppen sniker det seg inn en tanke om at selv en naturbegavet forteller som Renberg står i fare for å forløfte seg."
- Bokbloggberit - 6. september 2014 - "Ved å visa fram vrangsida av "verdens rikaste by" får Renberg fram dei store skilnadene på folk. Han rettar eit kritisk søkjelys på overflodssamfunnet vårt og oljerikdommen vår. Den stadige jakta og jaget etter status og pengar har gjort at enkelte har mista noko undervegs. "Boka kallar på latterbrøl og medkjensle" vart det sagt om Vi ses i morgen, - og det gjeld også for Angrep fra alle kanter, meiner eg. Ein får kjenna på mange ulike kjensler medan ein les eller lyttar. Boka har mange ulike og truverdige forteljarstemmer, og er komponert slik at forteljinga vert veldig spennande. Eg gir boka karakteren 5 + og anbefalar lydboka på det varmaste.
Tore Renberg er verdens beste forfattaropplesar!"
- Kleppanrova - 2. november 2014 - "En bok man kan koble helt av med som bare er avslapping og morsom. Men, du må få full uttelling ved å høre Renberg lese den selv, jeg hadde ikke funnet det spennende nok å lest den i bokform. Det kan man si når man har hørt intensiteten og sjargongen til Renberg, den er ikke det samme på trykk."
- Moshonista - 30. oktober 2014 - Til Tore fra Grupiekoret - "Hillevåggjengen er ferdige som kriminelle. Cecilie er gravid og alt skal hvitvaskes. Flyttebyrået. Huset. Livet.De må bare skaffe penger først. Mange penger. Et klassisk siste opplegg. Det siste brekket. ... Men, Tore, den hunden du drepte i bok1, er det bare å innrømme var overilet. Jeg lette med lupe etter den litterære nødvendigheten, og står fast på utilgiveligheten i å bygge spenning basert på potensielt mishandlede kjæledyr. Plottpolitiet nekter."
Tønes på Sentrum Scene i Oslo 14. oktober 2014 (Foto: RMC)
CD-singelen som ble laget med tanke på lanseringen av "Angrep fra alle kanter":
... (Blogginnlegget er hentet fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg)
↧

The Long War av Terry Pratchett og Stephen Baxter

November 16, 2014, 11:40 am
$
0
0
Tittel: The Long War
Forfatter: Terry Pratchett og Stephen Baxter
Serie: The Long Earth #2
Sider: 501
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
The Long Earth is open. Humanity has spread across untold worlds linked by fleets of airships encouraging exploration, trade and culture.

But while mankind may be shaping the Long Earth, the Long Earth is, in turn, shaping mankind - and a collision of crises is looming. More than a million steps from the original Earth a new America is emerging - a young nation that resents answering to the Datum government.

And the trolls - those graceful, hive-minded humanoids whose song once suffused the Long Earth - are, in the face of man's inexorable advance, beginning to fall silent... and to disappear.

It was Joshua Valienté who, with the omniscient being known as Lobsang, first explored these multiple worlds. And it is to Johsua that the Long Earth turns for help. For there is the very real threat of war...

... a war unlike any fought before.

Mine tanker:
Jeg leste The Long Earth i sommer i Frankrike, og jeg likte den; den var ikke det beste jeg har lest, men den var underholdende. Så da jeg fant The Long War i bokhandelen, valgte jeg å kjøpe den. Bok nummer to er ikke like god som den første. Jeg hadde virkelig håpet av serien kom til å ta seg opp, men det gjorde den dessverre ikke.

Nå må du ikke misforstå meg. Dette er underholdende bøker, men de er bare helt ok. Aldri noe mer enn det. Bøkene har noen gode sider, og noen dårlige sider.

Det var ikke egentlig noe som irriterte meg med The Long War. Det var mer det at jeg kjedet meg. Jeg pleier aldri å kjede meg mens jeg leser. Hva er det som skjer? Begynner jeg å bli like kritisk som pappa? Håper ikke det. Jeg kunne sitte å lese, men så tenkte jeg at jeg heller ville se på YouTube-videoene til Phil Lester (AmazingPhil) eller Dan Howell (danisnotonfire), som jeg nettopp har begynt å se på. Det er en av grunnene til at det er så lenge siden jeg skrev en anmeldelse sist... De lager veldig bra videoer, men det er sjeldent jeg blir avsporet mens jeg leser. Det kan nok hende at det hadde tatt meg enda lenger hadde det ikke vært for at jeg ville lese Jonathan Strange & Mr Norrell av Susanna Clarke før TV-serien kommer ut til vinteren.

Grunnen til at boka er kjedelig er fordi det ikke skjer så mye. Alt går så tregt, og det er ikke noe mål. Karakterene bare går og går og går. Man får utforsket mye av the Long Earth, en serie parallelle jordkloder, men det er ikke spennende nok. Vanligvis har jeg ikke noe imot bøker hvor det ikke skjer så mye, men da må det være sterke karakterer, som jeg sympatiserer med. Det er det ikke her. Det er altfor mange karakterer med sine parallelle historier, og jeg ble ikke ordentlig kjent med, eller brydde meg om, noen av dem.

De siste hundre sidene tar historien seg opp, og det begynner å skje noe. Men da er det litt for sent...

Men det er ikke bare dumme ting med The Long War. Jeg liker veldig godt språket, som er helt genialt. Det er beskrivende, og utforsker denne brilliante verdenen Pratchett og Baxter har skapt. Det var interessant å bli med å utforske the Long Earth, og alle som bodde der.

I tillegg likte jeg også at de refererte til Star Trek, og jeg var stolt over at jeg tok referansen. Ja, jeg er en stor nerd. Jeg vet det...

Jeg tror ikke jeg kommer til å lese den siste boka, The Long Mars, men vi får se. Kanskje gjør jeg det likevel...

Anmeldelser av tidligere bøker:
The Long Earth - bok 1

- Anna ... (Blogginnlegget er hentet fra Bokhylla mi)
↧
Viewing all 1060 articles
Browse latest View live
Search